..som de sier her i Mississippi!
Dagene går i ett, og jeg har så vidt tid til å sette meg ned og blogge noe i det hele tatt. Føler at ting begynner og gå seg litt til nå, og jeg trives bedre og bedre for hver dag. Første skoledag gikk bra, og andre dag enda bedre. (Lover å legge ut bilder av skolen senere, ville bare vært litt kleint og knipset bilder av alt på skolen FØRSTE skoledag.) Det som er værst er fagene.. Timene jeg har er så vanskelige at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg går på en Kristen privatskole, så nivået der er høyt! Ikke bare har jeg kommet tre uker for sent til skolen, men all undervisningen er i tillegg på engelsk (naturlig nok).. Det å snakke engelsk går helt fint, men når du skal ha historie, økonomi-styring og en av de vanskeligste engelsk-klassene på engelsk, blir det litt værre.. Undervisningen og alt er veldig nytt for meg nå, så forhåpentligvis vil det gå seg til etterhvert. Lærerne er uansett veldig forståelses- og hensynsfulle så jeg klarer meg nok. Jeg har blitt tatt vedlig godt i mot av både lærere og elever, så jeg slipper til og med å spise lunchen min på do, som jeg fryktet.. Skolen min er ikke så veldig stor, noe jeg i grunn er veldig glad for. Når det er få elever, blir de nye lagt godt merke til og alle er veldig interessert i hvor jeg kommer fra, hva jeg gjør her osv. Har blitt forbredt på mange dumme spørsmål fra Amerikanere, men har ærlig talt ikke fått så mange av de. De fleste vet faktisk hvor Norge er!! Det folk stusser mest over og jeg får mange spørsmål om er: Hvilket språk vi snakker i Norge, om alle har like langt hår som meg i Norge, og ikke minst, om alle bruker bag på skolen i Norge.. Haha, dere aner ikke hvor mange blikk og kommentarer jeg får på skolen, fordi jeg bruker bag som skolesekk. INGEN gjør det her.. Men folk er generelt veldig interessert og positive til alt!!
I går var vi ute og spiste med Marthe og vertsfamilien hennes. Det var SÅÅÅÅ godt å se henne igjen. Kan ikke tro at vi får seks uker siden trodde vi sa hadet for et år, og nå er jeg her, i samme by som henne!! Vi gråt, lo og klemte hverandre i sikkert ti minutter. Det forminsket savnet av Norge litt, å se henne. Etter middagen dro vi, seks utvekslingsstudenter, hit og hadde tidnes sleepover med masse gossip.
I dag har jeg ikke brukt dagen min på NOE fornuftig ..utenom å gå i kirken da. DET var en interessant opplevelse! As u all know, er jeg humanetiker, så å flytte til en stat som Mississippi, der ALLE er Kristne, er veldig uvant. Jeg må hele tiden passe på hva jeg sier, og får ofte spørsmål om hvorfor jeg ikke tror på Gud osv.
.. men jo, kirken. Det var hvertfall mye morsommere enn i Norge! Først hadde alle ungdommene et slags møte der vi snakket om fredagens fotballkamper, Gud, Jesus og krig og fred og sånn. Etter møtet var det Gudstjeneste. WOOW, den Gudstjenesten tok av ass.. Akkurat som på film, der folk vinker, ber og roper "AMEN" etter alt presten sier. Men joda, de har mye fornuftig å si, det skal de ha!
Nå skal jeg spise pistasjnøtter, se noen fler episoder med one tree hill, og gjøre meg klar til å løpe fra tornadoen når/hvis den kommer.
Bloggeeeees <3
